Her har vi samlet publiserte studier om HBOT innen aldring, hud, prestasjon, kognisjon, smerte og sårtilheling. Hvert kort viser hovedresultatet, hvem som gjorde studien og hvor sterk evidensen er. Klikk deg videre til originalpublikasjonen hvis du vil lese hele studien.
Trettifem voksne over 64 år gjennomgikk 60 behandlinger over tre måneder. Telomerene i flere typer immunceller var deretter mellom 20 og 38 prosent lengre. Ingen annen behandling ble gitt. Studien manglet kontrollgruppe.
I samme gruppe ble andelen senescente T-hjelperceller redusert med 37 prosent. Senescente celler slutter å dele seg, men fortsetter å avgi inflammatoriske signaler, og regnes som en av drivkreftene bak biologisk aldring.
Etter 20 behandlinger hadde antallet sirkulerende CD34-positive stamceller økt åttedobbelt hos friske deltakere. Kroppen mobiliserte dem selv, uten tilførsel utenfra. Liten studie, ingen kliniske utfall ble målt.
Sytti friske voksne over 64 år fikk 60 behandlinger. Hudbiopsier viste 13 prosent høyere kollagentetthet etterpå. Kollagen er proteinet som gir huden spenst og fasthet, og mengden avtar naturlig med alderen.
I de samme hudbiopsiene hadde de elastiske fibrene mer enn doblet seg i lengde. Samtidig ble antallet senescente celler i huden redusert. Resultatet er histologisk, altså målt i vevet og ikke som en vurdering av utseendet.
I en dobbeltblind studie med 31 trente personer i alderen 40 til 50 år økte VO2maks med 4,3 prosent etter 40 behandlinger over to måneder. Kontrollgruppen fikk skinnbehandling. Effekten krever altså et helt program, ikke enkeltøkter.
Samme studie målte oksygenopptaket ved den anaerobe terskelen, altså intensiteten der kroppen begynner å produsere melkesyre raskere enn den brytes ned. Denne verdien økte med knapt 11 prosent i behandlingsgruppen.
Muskelbiopsier fra de samme deltakerne viste en økning på 17 prosent i mitokondriemengden, mens kontrollgruppen tapte knapt 9 prosent. Mitokondriene er cellenes energiproduksjon. Datagrunnlaget her er bare 22 personer.
Tjue unge elitefotballspillere fikk enten en behandlingsøkt eller skinnbehandling rett etter kamp. Muskelskademarkører og prestasjonstester skilte seg ikke i det hele tatt mellom gruppene. Bare den opplevde trettheten var lavere en time etterpå. Vi tar med denne fordi den peker motsatt vei.
Sekstitre friske voksne over 64 år ble loddet til 60 behandlinger eller venteliste. Oppmerksomhet og konsentrasjon ble tydelig forbedret i behandlingsgruppen. Effektstørrelsen 0,75 regnes som middels til stor.
Samme studie målte også hvor raskt hjernen bearbeider informasjon. Også der trakk behandlingsgruppen fra. Hjerneavbildning viste økt blodgjennomstrømning i områdene som henger sammen med nettopp disse evnene.
Syttifire pasienter med vedvarende utfall seks måneder til tre år etter hjerneslag fikk 40 behandlinger. Nevrologisk funksjon og livskvalitet ble bedre, og SPECT viste økt aktivitet i vev som tidligere ble ansett som tapt.
Femtiseks personer med vedvarende symptomer ett til fem år etter en lett hjerneskade fikk 40 behandlinger i et krysset studiedesign. Hukommelse, oppmerksomhet og livskvalitet ble bedre i begge grupper når de først fikk behandling.
Kvinner med fibromyalgi fikk 40 behandlinger. Smertenivå, ømme punkter og livskvalitet ble bedre, og hjerneavbildning viste endret aktivitet i smerteregulerende områder. Liten studie med krysset design og høy risiko for placeboeffekt.
Pasienter med interstitiell cystitt, altså kronisk blæresmerte uten infeksjon, ble loddet til behandling eller skinnbehandling. Behandlingsgruppen rapporterte større lindring av smerte og vannlatingstrang. Få deltakere, så resultatet må gjentas.
I en randomisert studie fra Lund fikk 94 pasienter med vanskelig tilhelende fotsår enten oksygenbehandling eller skinnbehandling i tillegg til ordinær sårbehandling. Etter ett år var 52 prosent av sårene helt tilhelet i behandlingsgruppen, mot 29 prosent i kontrollgruppen.
Cochranes systematiske gjennomgang fant at behandlingen bedrer tilhelingen på kort sikt ved diabetessår. Gjennomgangen påpeker samtidig at flere av studiene er små og metodologisk svake, og en senere kanadisk studie kunne ikke vise noen effekt i det hele tatt.
I en studie publisert i New England Journal of Medicine ble 152 pasienter med kullosforgiftning loddet til hyperbart eller normobart oksygen. Etter seks uker hadde 25 prosent i hyperbargruppen kognitive følgeskader, mot 46 prosent i kontrollgruppen.
Cochranes gjennomgang av randomiserte studier viste at behandling som settes inn tidlig ved plutselig sensorinevralt hørselstap, gir større hørselsforbedring enn vanlig behandling. Effekten på lang sikt er fortsatt uklar.
RICH-ART var en randomisert studie fra Sahlgrenska der pasienter med blæreplager etter strålebehandling mot bekkenet fikk 30 til 40 behandlinger. Behandlingsgruppen fikk større forbedring av urinveissymptomer enn kontrollgruppen.
Krigsveteraner med PTSD som ikke hadde respondert på verken samtaleterapi eller medisiner, ble loddet til behandling eller kontroll. Behandlingsgruppen fikk tydelig reduserte symptomer, og MR viste endringer i hjernens hvite substans og funksjonelle forbindelser.
Syttitre pasienter med vedvarende kognitive plager etter covid-19 ble loddet til 40 behandlinger eller skinnbehandling. Behandlingsgruppen ble bedre i oppmerksomhet og eksekutiv funksjon, med tilsvarende endringer synlige på MR.
I samme studie ble også den selvrapporterte fysiske livskvaliteten, energinivået og søvnen bedre. Oppfølgingen strakte seg bare til like etter behandlingsperioden, så hvor lenge effekten varer, er ikke kjent.
I en liten blindet pilotstudie fikk pasienter som var innlagt med moderat til alvorlig oppbluss av ulcerøs kolitt, behandlingen sammen med vanlig behandling. Flere oppnådde remisjon enn i kontrollgruppen. Datagrunnlaget er for lite til å trekke konklusjoner om klinisk nytte.
Ingen studier i denne kategorien ennå.